Stagflasjon: hva det er, og hvor Europa står

Stagflasjon er et ord for svak vekst og høy inflasjon samtidig. ESB skriver at ordet «ikke har noen entydig definisjon», og ingen av tekstene fra ESB og IMF som er gjennomgått til denne siden, setter en tallfestet grense for inflasjon, vekst eller arbeidsledighet. Derfor avgjør ikke denne siden om Europa er i stagflasjon. Den setter de nyeste tallene ved siden av definisjonene og de historiske tallene fra 1970-tallet, og overlater vurderingen til deg.

I august 2026 var inflasjonen i euroområdet 3,2 % (3,8 % i Eurostats foreløpige anslag for september), reell BNP i andre kvartal var 1,2 % høyere enn et år tidligere, og arbeidsledigheten var 6,4 %, mot 6,3 % et år tidligere.

Hva ordet betyr

Ordet ble brukt i det britiske Underhuset 17. november 1965 av Iain Macleod, som fremmet opposisjonens endringsforslag i en debatt om økonomiske spørsmål. Han sa at landet nå hadde «det verste fra begge verdener», «ikke bare inflasjon på den ene siden eller stagnasjon på den andre, men begge deler samtidig», og snakket senere om «en periode jeg kaller ‘stagflasjon’» (Hansard).

Dagens institusjoner beskriver det med lignende ord, men ikke identisk: ESB snakker om stagnerende produksjon, en profil i IMFs tidsskrift Finance & Development snakker om stigende arbeidsledighet, og en IMF-blogg snakker om langsom vekst.

• ESB: «‘Stagflasjon’ har ingen entydig definisjon, men knyttes til stagnerende produksjon og vedvarende høy inflasjon samtidig» (Economic Bulletin 4/2022). I denne boksen undersøkte ESB om privat sektor (forbrukere og profesjonelle prognosemakere) ventet en stagflasjonsperiode, ut fra tre vilkår: at inflasjonsforventningene er høye eller stiger mot nivåer som ikke er forenlige med ESBs mål om prisstabilitet på 2 %, at økonomien ventes å være i stagnasjon eller resesjon, og at begge deler ventes å vare i minst to år. For disse tre vilkårene fastsatte ESB ingen tall utover målet på 2 % og tidshorisonten på to år.
• IMF: en profil av økonomen Robert Gordon i Finance & Development beskriver 1970-tallets «stagflasjon» som «en samtidig økning i både inflasjon og arbeidsledighet» som utfordret Phillips-kurvens oppfatning om at høyere inflasjon henger sammen med lavere arbeidsledighet (IMF, 2017). En IMF-blogg snakker om «den høye inflasjonen og den langsomme veksten som fulgte» etter oljeprisstigningene på 1970-tallet, «kjent som stagflasjon» (IMF, 2022).

Ingrediensene som nevnes, er altså høy eller stigende inflasjon; svak produksjon (stagnerende eller i resesjon med ESBs ord, langsom vekst i IMF-bloggen) eller stigende arbeidsledighet (IMFs profil fra 2017); og, i ESBs formulering, persistens. ESBs mål er 2 % inflasjon på mellomlang sikt, og forpliktelsen til målet er symmetrisk. Ingen av kildene sier hvor høy «høy» er, eller hvor svak «svak» er.

1970-tallet i tall

Oljesjokkene i 1973–74 og 1979 preget episoden på 1970-tallet, selv om inflasjonen allerede hadde begynt å stige før det første (ESBs Monthly Bulletin, november 2000). Organisasjonen av arabiske oljeeksporterende land innførte et oljeembargo mot USA 19. oktober 1973, og i januar 1974 hadde oljeprisen nesten firedoblet seg, fra 2,90 til 11,65 dollar per fat, ifølge Federal Reserves historie. I 1979, omtrent på tidspunktet for den iranske revolusjonen, steg oljeprisene igjen og mer enn doblet seg mellom april 1979 og april 1980 (Federal Reserve). Feds egen fremstilling av perioden sier at både inflasjon og arbeidsledighet ble «uakseptabelt høye», og kaller den stagflasjonens æra.

Europakommisjonens AMECO-database gir tallene for fem store økonomier:

I 1975 falt reell BNP i alle de fem økonomiene, arbeidsledigheten var høyere enn i 1974 i alle fem, og inflasjonen lå mellom 5,9 % og 24,2 %. I 1980 falt produksjonen i Storbritannia og USA og økte i de tre andre, med inflasjon mellom 5,4 % og 21,1 %. For de 11 landene som dannet euroområdet i 1999, oppgir ESB gjennomsnittlig konsumprisinflasjon til 13,2 % i 1974 og arbeidsledighet til 5,7 % i 1979, opp fra 2,8 % i 1973.

AMECOs konsumprisindeks er den nasjonale, inflasjonsratene er euroflations beregning ut fra den, og tysk arbeidsledighet er serien for Vest-Tyskland. Disse tallene kan ikke sammenlignes nivå for nivå med den harmoniserte HKPI-en og de ILO-baserte tallene nedenfor.

I 2022 listet både ESB og en IMF-blogg opp forskjeller fra 1970-tallet. ESB-boksen nevnte lavere oljeavhengighet (men høyere gassavhengighet), mindre formell lønnsindeksering og en pengepolitisk strategi som tydeligere tar sikte på å forankre inflasjonsforventningene og få inflasjonen til 2 % på mellomlang sikt. IMF-bloggen la til at oljeintensiteten, antall fat som trengs per million dollar BNP, var omtrent 3,5 ganger høyere under prissjokket i 1973–74 enn i 2022.

Euroområdet siden 2008, med de samme tre tallene

Eurostats årstall for euroområdet (21 land, nåværende sammensetning) for årene som skiller seg ut siden 2008: hvert år med fallende reell BNP (2009, 2012, 2013 og 2020), de to årene med høyest inflasjon (2022 og 2023) og det siste hele året.

I denne tabellen oppfyller bare 2012 alle tre målestokkene: inflasjon over ESBs mål på 2 % (2,5 %), fallende reell BNP (−0,9 %) og stigende arbeidsledighet (fra 10,3 % i 2011 til 11,6 %). Målestokkene er sidens eget valg, ikke grenser fra ESB eller IMF, og et annet valg gir et annet svar. I 2022 og 2023 var gjennomsnittlig årsinflasjon 8,4 % og 5,5 %, reell BNP økte med 3,7 % og 0,4 %, og arbeidsledigheten var 6,7 % og 6,5 %. Om noen av disse årene fortjener ordet, er en vurdering som kildene ovenfor ikke avgjør.

De tre tallene nå, land for land

Tabellen bruker én periode per mål for euroområdet og dets 21 medlemmer: inflasjonen i august 2026 (de foreløpige anslagene for september er utelatt til den fullstendige publiseringen 16. oktober), veksten i reell BNP i andre kvartal 2026 sammenlignet med samme kvartal et år tidligere, og arbeidsledigheten i august 2026 med endringen fra august 2025 (Irlands arbeidsledighetstall for september er utelatt slik at alle land viser samme måned).

Når man teller ett mål av gangen, hadde 19 av de 21 landene i august en inflasjon over ESBs 2 %, ett lå på 2,0 %, og ett lå under. Reell BNP var høyere enn et år tidligere i 20 land og lavere i ett, Irland (−0,4 %). Arbeidsledigheten var høyere enn et år tidligere i 10 land, uendret i ett og lavere i 10. Tabellen lar deg sjekke enhver kombinasjon du mener er viktig.

Slik leser du kolonnene:

• Inflasjon er den årlige HKPI-raten; landrangeringen viser alle land. Det foreløpige anslaget for september for euroområdet (3,8 %) er Eurostats tidlige anslag, og den fullstendige publiseringen for september ventes 16. oktober 2026. Kjerneinflasjon og samlet inflasjon viser hvor stor del av raten som er energi.
• Reell BNP er Eurostats volumserie (kjedede volumer, endring fra samme kvartal året før, sesong- og kalenderjustert). Per 12. oktober 2026 var ni av de 21 nasjonale tallene (Belgia, Bulgaria, Tyskland, Hellas, Spania, Kroatia, Luxembourg, Nederland og Portugal) merket som foreløpige av Eurostat. Irlands BNP svinger med aktiviteten til multinasjonale selskaper: landets statistikkbyrå publiserer mål som Modified Final Domestic Demand og Modified Total Domestic Demand, som med byråets egne ord «fjerner den forvridende effekten av globaliseringen på BNP» (CSO), og ifølge nettstedets data (Eurostat) var irsk BNP i første kvartal 2026 13,4 % lavere enn et år tidligere.
• Arbeidsledighet følger definisjonen til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen: personer i alderen 15 til 74 år uten arbeid, som har søkt arbeid de siste fire ukene og kunne begynt innen to uker, som andel av arbeidsstyrken. Eurostats hovedserie er sesongjustert, bortsett fra at Eurostat for Tyskland og Nederland i stedet publiserer trenddata, og for Finland er trenddata hovedindikatoren. Tabellen bruker for hvert land serien Eurostat fører som sesongjustert (for Tyskland og Nederland er disse verdiene trenddata); for Finland viser tabellen den sesongjusterte verdien 9,9 % mot 10,1 % et år tidligere, mens trendserien viser 10,3 % mot 9,9 %. Arbeidsledighet kan ikke sammenlignes med registrert arbeidsledighet.

Hva ESB og IMF sa i april 2026

Christine Lagarde, ESBs president, fikk to spørsmål om stagflasjon på pressekonferansen 30. april 2026. Hennes første svar: «vi mener det er ganske populært å snakke om stagflasjon... vi mener det er bedre å parkere det på 1970-tallet... Så vi bruker ikke stagflasjon, det prangende begrepet, om de omstendighetene vi har, fordi vi virkelig mener at det hører til situasjonen på 1970-tallet» (ESB-transkripsjon). Med hennes ord hadde 1970-tallet vedvarende inflasjon, svært høy arbeidsledighet og et pengepolitisk og finanspolitisk rammeverk «som ikke hadde noe å gjøre med det vi har akkurat nå».

IMFs forskningssjef ble spurt 14. april 2026 om lærdommer fra 1970-tallet «for å unngå eventuell stagflasjon». Han brukte ikke selv ordet. Han sa at selv om konflikten stoppet samme dag, «er sjokket sammenlignbart med oljeprissjokket i 1974» når det gjelder hvor mye olje som tas ut av markedet, at verdensøkonomien er «mye mindre oljeavhengig nå enn den var da», og at «lærdommen fra den perioden er at man ikke vil la et energisjokk bli til et vedvarende inflasjonsproblem» (IMF).

Dette er institusjonenes egne uttalelser. Denne siden tar ikke side.

Slik bruker du tallene selv

• Velg målestokkene først. Inflasjon mot ESBs 2 %, vekst mot null og arbeidsledighet mot et år tidligere er de enkleste. Kildene oppgir ingen av grensene, og et annet valg endrer svaret.
• Se på varigheten. ESBs boks fra 2022 ba om en periode på minst to år, ikke ett enkelt kvartal. Sidene for euroområdet viser hver serie over tid: inflasjon, BNP-vekst og arbeidsledighet.
• Tenk over hva som driver inflasjonen. Et hopp i energiprisene løfter den samlede inflasjonen mer enn kjerneinflasjonen, og de to kan fortelle ulike historier.
• Husk revisjoner. BNP-anslag revideres når mer data kommer inn, og Eurostat publiserer revisjonsanalyser.

Kort oppsummert

• Stagflasjon har ingen enkelt, allment akseptert definisjon, og tekstene fra ESB og IMF som er gjennomgått, oppgir ingen tallfestet grense. ESB knytter det til stagnerende produksjon og vedvarende høy inflasjon; IMFs publikasjoner beskriver episoden på 1970-tallet som inflasjon med stigende arbeidsledighet (en profil i Finance & Development fra 2017) eller med langsom vekst (en blogg fra 2022).
• I 1975 falt reell BNP i fem store økonomier samtidig, mens inflasjonen lå mellom 5,9 % og 24,2 %.
• I august 2026 var inflasjonen i euroområdet 3,2 %, veksten i reell BNP i 2. kvartal 1,2 % og arbeidsledigheten 6,4 %, med store forskjeller mellom landene.
• 30. april 2026 sa ESBs president at ESB ikke bruker ordet om omstendighetene den gangen. Denne siden trekker ingen egen konklusjon.

Kilder: Eurostat (HKPI prc_hicp_minr og prc_hicp_ainr, reell BNP namq_10_gdp og nama_10_gdp, arbeidsledighet une_rt_m og une_rt_a; euroområdet EA21 og de 21 medlemslandene, hentet 12. oktober 2026); Europakommisjonens AMECO-database; essays fra Federal Reserve History; ESBs Economic Bulletin 4/2022, ESBs Monthly Bulletin november 2000, ESBs pressekonferanse 30. april 2026 og strategierklæring 30. juni 2025; IMFs Finance & Development (juni 2017), IMF-blogg (5. mai 2022) og WEO-pressebriefing (14. april 2026); Hansard fra det britiske parlamentet; Central Statistics Office Irland. euroflation er en uavhengig oversikt og er ikke tilknyttet ESB, Eurostat, IMF eller EU. Ingenting her er finansiell rådgivning.