Derfor koster strømmen det den gjør: merit order, nettet og avgiftene

I 2025 betalte en EU-husholdning som brukte mellom 2 500 og 5 000 kWh i året i gjennomsnitt 28,9 cent per kilowattime. Eurostat deler prisen i tre: 12,5 cent til energi og forsyning, 8,2 cent til nettet og 8,3 cent til skatter, gebyrer og avgifter, inkludert merverdiavgift (delene er avrundet hver for seg). Den samme kilowattimen kostet 10,8 cent i Ungarn og 38,5 cent i Tyskland. De tre delene styres av ulike forhold. Den første henger sammen med engrosmarkedet, der en regel som kalles merit order, og ofte gass, setter prisen. Den andre dekker nettet. Den tredje består av skatter, gebyrer og avgifter. Denne artikkelen tar dem én etter én, med tallene og kilden til hvert trinn.

Tre deler i hver kilowattime

Eurostat publiserer årlige priskomponenter for husholdningenes strøm (nrg_pc_204_c). Inndelingen følger en EU-forordning om statistikk over priser på gass og elektrisitet, som definerer de tre hovedkomponentene i sitt andre vedlegg (forordning (EU) 2016/1952):

• Energi og forsyning: produksjon, aggregering, balanseenergi, kostnader ved levert energi, kundeservice, ettersalgsoppfølging og andre forsyningskostnader.
• Nett: tariffer for overføring og distribusjon, tap ved overføring og distribusjon, nettkostnader, kostnader til ettersalgsservice, kostnader til systemtjenester samt målerleie og målekostnader.
• Skatter, gebyrer og avgifter: summen av merverdiavgift, avgifter til fremme av fornybar energi, energieffektivitet og kraftvarme, avgifter for kapasitetsbetalinger og energisikkerhet, miljøavgifter, avgifter i kjernekraftsektoren og en restgruppe.

Forordningen legger til at prisene omfatter alle kostnader som skal betales, fratrukket eventuelle rabatter eller bonuser, pluss andre poster som målerleie og fastledd. Tallene her gjelder forbruksklassen Eurostat kaller DC, fra 2 500 til 4 999 kWh i året, den samme som dette nettstedets strømprissider bruker. Komponentprisene er årlige, så de kan avvike litt fra halvårsprisene på disse sidene.

Slik har de tre delene beveget seg siden 2019

Tabellen viser gjennomsnittet for EU (27 land) for hvert år, i cent per kWh, med hver dels andel av prisen.

Kilde: Eurostat, nrg_pc_204_c, EU27, forbruksklasse DC, euro; prisen er summen av de tre komponentene; andel av prisen i parentes, avrundet.

Tre ting skiller seg ut. Delen for energi og forsyning økte fra 6,7 cent i 2019 til 16,6 cent i 2023 og har falt siden. Nettdelen økte hvert år, fra 6,0 til 8,2 cent. Og skattedelen falt fra 8,6 cent i 2021 til 5,3 cent i 2022 og steg deretter igjen til 8,3 cent. Eurostat sier at skatteandelene i halvårsserien «gjenspeiler virkningen av myndighetenes tiltak for å dempe EU-husholdningenes strømkostnader i 2022 og den gradvise nedtrappingen av disse tiltakene siden 2023»: Andelen var 14,7 % i andre halvår 2022, den laveste i perioden Eurostats figurer dekker, 2008 til 2025, og 28,9 % i andre halvår 2025 (Eurostat, Electricity price statistics).

Engrosprisen: slik fungerer merit order

Delen for energi og forsyning henger sammen med engrosmarkedet. I EU fungerer dette markedet som et system med marginalprising, også kalt pay-as-clear: Alle produsenter får samme pris for kraften de selger i et gitt øyeblikk. Europakommisjonen beskriver det steg for steg: Produsentene byr etter produksjonskostnad, budene går fra den billigste til den dyreste kilden, den billigste strømmen kjøpes først, og «når hele etterspørselen er dekket, får alle prisen til den siste produsenten det ble kjøpt strøm fra» (Kommisjonen, Electricity market design). Rangeringen av budene fra billigst til dyrest er merit order, og det siste budet som godtas, er marginalbudet.

Budene rangeres etter marginal produksjonskostnad, den variable kostnaden ved å produsere én enhet til. Kommisjonens felles forskningssenter (JRC) sier at denne kostnaden vanligvis har tre deler: brensel, karbonutslipp under EUs kvotesystem og variable drifts- og vedlikeholdskostnader. Gass-, kull- og brunkullkraftverk byr til en pris som er «i hovedsak drevet av prisen på den underliggende råvaren», mens sol, vind og vannkraft har variable produksjonskostnader nær null, og det siste godtatte budet setter prisen som betales til alle godtatte produsenter i den perioden (JRC, The Merit Order and Price-Setting Dynamics in European Electricity Markets, 2023). JRC peker på at day-ahead-prisene fastsettes sone for sone, vanligvis et land eller en mindre region, og at utenlandsforbindelser lar billigere kraft flyte til en dyrere sone inntil linjene er fulle. Fra og med 30. september 2025 beregnes day-ahead-prisene ifølge Kommisjonen hvert 15. minutt i stedet for hver time.

Hvor ofte gass setter prisen

Det samme JRC-notatet peker på at gasskraftverk «ofte er de marginale teknologienhetene i merit order». Europas energireguleringsmyndigheter sier det samme. ACER, byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter, skrev i sin vurdering av markedsdesignet fra 2022 at «gasskraftverk ofte setter marginalprisene på strøm i EUs kraftmarkeder» (ACER, Final Assessment of the EU Wholesale Electricity Market Design), og i sin overvåkingsrapport for 2026 at «gasskraft hyppig setter marginalprisen, særlig når etterspørselen er på topp» (ACER, Key developments in European electricity and gas markets, 2026). Å sette prisen er ikke det samme som å levere kraften. I JRCs simulering av EU-markedet i 2022 satte gasskraftverk prisen 55 % av tiden mens de sto for 19 % av EUs strømproduksjon. Det er et modellresultat for ett år, ikke en telling av observerte timer.

I en sammenligning av engrospriser for topplast i Europa, USA og Japan knytter ACER prisnivåene til produksjonsmiksen: «høyere andeler fornybar energi og kjernekraft gir lavere engrosprisnivå», mens «større gassavhengighet gir høyere og mer volatile priser». ACER beskriver også en endret rolle for gass: Etterspørselen etter gasskraft «krymper gjennom dagslystimene» etter hvert som solkraftproduksjonen vokser, men antallet timer der gass er den prissettende teknologien «har økt igjen, særlig i kveldsrampene og i perioder med lite vind». ACERs vurdering fra april 2022 beskrev krisen som «i bunn og grunn et gassprissjokk, som også påvirker strømprisene» og mente at det gjeldende designet for engrosmarkedet var «verdt å beholde», etter å ha funnet at det sikrer effektiv og sikker forsyning under relativt normale markedsforhold.

Fra engrospris til regning

En husholdning betaler ikke engrosprisen direkte. ACERs rapport for 2026 finner at gass- og strømprisene for husholdninger «har stabilisert seg på forhøyede nivåer etter krisen»: Fastprisavtaler og prissikringsstrategier har bremset gjennomslaget av lavere engroskostnader, og flere skattelettelser og støttetiltak fra krisetiden har gått ut. Engroskostnadene går inn i komponenten for energi og forsyning, som ifølge forordningens definisjon også rommer andre forsyningskostnader som balanseenergi, kundeservice og ettersalgsoppfølging. ACER anslår at energi- og forsyningskostnadene utgjorde omtrent halvparten av sluttprisene for husholdninger i 2024 (tallet er gjennomsnittet for alle husholdningsklasser); i Eurostats data for klasse DC var delen 49 % av EU-prisen i 2024 og 43 % i 2025.

Hvorfor prisen på en kilowattime er ulik fra land til land

Eurostat lister opp hva energiprisen i EU avhenger av: «en rekke ulike tilbuds- og etterspørselsforhold, blant annet den geopolitiske situasjonen, den nasjonale energimiksen, diversifisering av importen, nettkostnader, kostnader til miljøvern, ekstreme værforhold eller nivået på særavgifter og skattlegging». Komponentdataene viser hvor i prisen forskjellene ligger. Tabellen dekker de 27 EU-landene for 2025, sortert etter pris.

Kilde: Eurostat, nrg_pc_204_c, 2025, forbruksklasse DC, euro; prisen er summen av de tre komponentene. For 23 av de 27 landene ligger summen innenfor 1 % av gjennomsnittet av de to halvårsprisene på nettstedets strømsider; Kypros, Tsjekkia og Ungarn avviker med 1,2 % til 2,2 %, og Irlands komponenter (33,8 cent) ligger 7,2 % under landets halvårsgjennomsnitt (36,4 cent).

• Energi og forsyning varierer fra 2,5 cent i Ungarn til 22,9 cent i Irland, en forskjell på 20,4 cent, den største av de tre.
• Nettet varierer fra 3,3 cent i Hellas til 12,5 cent i Irland, en forskjell på 9,1 cent (regnet ut fra de uavrundede verdiene).
• Skatter, gebyrer og avgifter varierer fra −1,7 cent i Luxembourg til 16,6 cent i Danmark, en forskjell på 18,3 cent; Danmark har også den høyeste andelen av prisen, 48,6 %.

Forordningen trekker rabatter fra prisen, og datasettet registrerer fradrag som egne poster. I Nederland, for eksempel, er posten for miljøskatter −5,6 cent, med en fradragspost på 15,8 cent per kWh registrert under TAX_ENV_ALLOW, og hele komponenten kommer til −1,4 cent. Eurostats halvårsserie viser også negative skatteandeler i Luxembourg og Nederland i andre halvår 2025 (−6,3 % og −5,2 %), og Eurostat sier at EUs gjennomsnittlige skatteandel økte med 1,3 prosentpoeng fra første til andre halvår 2025, «hovedsakelig drevet av nedtrapping av subsidier og fradrag».

Hva de tre delene ikke sier

• Ikke det samme i alle valutaer. Eurostats kjøpekraftsstandard (PPS) fjerner prisnivåforskjeller mellom land. På kartet i Eurostats artikkel (data hentet i april 2026) for andre halvår 2025 har Romania (49,52 PPS per 100 kWh), Tsjekkia (38,65) og Polen (37,15) de høyeste verdiene og Malta (14,09), Ungarn (15,10) og Finland (18,77) de laveste, en annen rekkefølge enn i euro.
• Én forbruksklasse. Tabellen gjelder husholdninger som bruker 2 500 til 4 999 kWh i året. Eurostats datasett har fire andre klasser, fra under 1 000 kWh til 15 000 kWh eller mer, og de gir ulik pris per kWh.
• Årlige komponenter. Inndelingen er årlig og går til 2025. Halvårsprisene på nettstedets sider publiseres tidligere og går inn i 2026.
• Ikke en prognose. Ingenting her sier hva som skjer med prisene fremover.

Hvor du finner mer på dette nettstedet

• Rangeringen av strømpriser viser alle land; landsider som Tyskland og Ungarn viser halvårshistorikken, og euroområdets side viser totalen.
• Gass til husholdninger følger de samme reglene: Se gassprisrangeringen og euroområdets gasside.
• Prissiden setter inflasjon og prisserier side om side, og euroområdets inflasjonsside har den siste månedlige raten.

Kort fortalt

• En husholdnings kilowattime har tre deler: energi og forsyning, nettkostnader og skatter, gebyrer og avgifter. I EU i 2025 var de 12,5, 8,2 og 8,3 cent, 28,9 cent til sammen.
• Engrosprisen settes av merit order: De billigste kraftverkene kjøres først, og det siste som trengs, setter prisen for alle produsenter. Ofte er det gass som setter den: I JRCs simulering av 2022 satte gass prisen 55 % av tiden mens den sto for 19 % av EUs strømproduksjon.
• Prisen husholdningene betaler, følger engrosprisen med forsinkelse, gjennom fastprisavtaler og prissikring, og formes også av nett og av skatter og fradrag.
• Mellom landene er forskjellen størst i energi og forsyning (2,5 cent i Ungarn, 22,9 cent i Irland); skattene varierer fra negative til 16,6 cent.

Tall: Eurostat (priskomponenter for husholdningenes strøm nrg_pc_204_c, halvårspriser nrg_pc_204, Electricity price statistics), forordning (EU) 2016/1952, Europakommisjonen (Electricity market design), Kommisjonens felles forskningssenter (JRC) og ACER (Final Assessment of the EU Wholesale Electricity Market Design, 2022; Key developments in European electricity and gas markets, 2026). euroflation er en uavhengig sporingstjeneste og er ikke tilknyttet Eurostat, Europakommisjonen, ACER eller EU. Ingenting her er finansiell rådgivning. Sitatene er hentet fra de engelske originalene.