Derfor holder Romanias inflasjon seg i EU-toppen

Romania er medlem av Den europeiske union, men ikke euroområdet: landet beholder sin egen valuta, leu, og sin egen sentralbank, Romanias nasjonalbank. Bare det skiller landets inflasjon fra euroområdets — noen ECB-rente gjelder ikke, og valutakursen er en del av historien. Men Romanias vane med å ligge på eller nær toppen av EUs inflasjonsrangering har mer konkrete årsaker, og de fleste er politiske valg snarere enn uflaks.

Når pristaket på energi avvikles

Som mange andre regjeringer satte Romania tak på husholdningenes energipriser under energikrisen i 2022. Pristak fjerner ikke inflasjon — de lagrer den. Når støtteordningene trappes ned, treffer de utsatte prisøkningene indeksen på én gang. Det var nettopp det rumenske husholdninger opplevde da strømstøtten utløp i 2025: et hopp i den målte energiinflasjonen som i økonomisk forstand allerede hadde skjedd flere år tidligere. Land som lot prisene slå gjennom med en gang, tok belastningen i 2022; Romanias pristak flyttet en del av den til senere år.

Skatteøkninger går rett inn i indeksen

Konsumprisindekser måler hva husholdningene faktisk betaler, så en momsøkning er inflasjon fra første dag. Romanias finanspolitiske konsolidering — tvunget fram av et av EUs største budsjettunderskudd — har lent seg på nettopp slike tiltak: høyere moms og særavgifter løfter mekanisk indeksen den måneden de trer i kraft. Virkningene er av natur engangseffekter og faller ut av årstakten etter tolv måneder, men en rekke av dem holder samlet inflasjon oppe mye lenger enn noe enkelt tiltak ville gjort.

Rask lønnsvekst, rask tjenesteinflasjon

Romania er en innhentingsøkonomi: produktiviteten og lønningene har i årevis vokst langt raskere enn EU-gjennomsnittet, og økninger i offentlige lønninger og pensjoner har gitt ekstra fart. Rask lønnsvekst driver tjenesteinflasjonen — prisene på hårklipp, restaurantbesøk og reparasjoner bestemmes av lokal arbeidskraft, ikke verdensmarkedet. Her virker Balassa–Samuelsons konvergenseffekt: en del av Romanias ekstra inflasjon skyldes at prisnivået tar igjen Vest-Europas, noe som er normalt — men det legger et varig gulv under inflasjonsraten som euroområdets kjerneland ikke har.

Leuen og importprisene

Romanias nasjonalbank styrer leuen i et stramt kontrollert flytende regime mot euroen. En valuta som gradvis svekkes, gjør importen stadig dyrere — en mild, men konstant medvind for inflasjonen som eurolandene ikke opplever, fordi deres import fra euroområdet ikke har noen valutarisiko. Baksiden er at sentralbanken setter sin egen styringsrente, vanligvis godt over ECBs, nettopp fordi den bekjemper et sterkere innenlandsk prispress.

Spiller det noen rolle for eurospørsmålet?

Vedvarende høy inflasjon er en av de konkrete hindringene mellom Romania og innføring av euroen: Maastricht-kriteriene krever inflasjon nær nivået i EU-landene som presterer best, sammen med underskudds- og gjeldsgrenser som Romania nå ikke oppfyller. Hvert år med inflasjon over gjennomsnittet skyver innføringen lenger fram i tid — noe som igjen bevarer leuen og dens press oppover på importprisene. Det er en langsom runddans, og å bryte den er først og fremst en finanspolitisk, ikke pengepolitisk, oppgave.

Slik leser du Romanias tall på dette nettstedet

Romania-siden her viser HICP — EUs harmoniserte mål, beregnet etter samme definisjon som for hvert annet land i rangeringen, slik at sammenligningen er rettferdig. To vaner hjelper: undersøk om det siste hoppet drives av energi, mat eller skatter (disse virkningene avtar) eller av tjenester (dette presset varer), og sammenlign Romania med EU-gjennomsnittet snarere enn euroområdets — landene utenfor euroen i Sentral- og Øst-Europa er en mer rimelig sammenligningsgruppe.