Kroatia etter euroen: hva skjedde egentlig med prisene?

Den 1. januar 2023 ble Kroatia det tjuende medlemmet av eurosonen og tok farvel med kunaen etter et kvart århundre. Det var den første utvidelsen siden Litauen i 2015, og den kom på verst tenkelige tidspunkt for folks oppfatning: midt i Europas største inflasjonsbølge på en generasjon. Hver prisøkning det året hadde to mistenkte — inflasjonen hele Europa opplevde, og den nye valutaen. Det er nettopp for å skille dem at harmoniserte data finnes.

Overgangseffekten var reell, men liten

Hver overgang til euroen gir en viss prisglidning: kostnader ved å endre menyer og prislister sendes videre, psykologiske prispunkter flyttes oppover, og tjenester som sjelden endrer pris, bruker anledningen til å ta igjen etterslep. Studier av tidligere overganger har gjennomgående funnet en engangseffekt målt i tideler av et prosentpoeng — synlig på kafeer og hos frisører, usynlig i husleie og energi. Kroatia fulgte mønsteret: dobbel prismerking, som var påbudt før og etter byttet, og press fra offentligheten holdt glidningen nede. De virkelig store prisøkningene i 2023 ble derimot drevet av det samme energi- og matsjokket som traff alle naboland som fortsatt hadde egen valuta.

Derfor ligger Kroatias inflasjon fortsatt over gjennomsnittet i eurosonen

Kroatias inflasjon har hatt en tendens til å ligge over gjennomsnittet i eurosonen siden landet ble medlem, og årsakene er strukturelle, ikke pengepolitiske. Det er en økonomi i ferd med å ta igjen rikere land: lønninger og produktivitet nærmer seg gjennomsnittet i eurosonen, og tjenesteprisene følger med — den samme Balassa–Samuelson-dynamikken som er synlig i Baltikum. Det er også en sterkt turismedrevet økonomi: besøkendes etterspørsel i reiselivet presser opp nettopp prisene på restauranter, overnatting og tjenester som lokalbefolkningen også betaler, konsentrert i sommerens HKPI-målinger.

Hva euroen endret for låneopptak

Den mindre omtalte, men større effekten av medlemskapet var finansiell. Kroatiske husholdninger og bedrifter hadde lenge lånt på vilkår knyttet til euroen — kunaen hadde i flere tiår vært styrt tett mot euroen — så medlemskapet fjernet en valutarisiko som allerede var priset inn i alt. Kroatiske statsobligasjoner handles nå som gjeld fra eurosonen, ESBs politikk slår direkte gjennom i lokale utlånsrenter, og boliglånsmarkedet prises mot eurobaserte referanser uten en valutakurspremie.

Spørsmålet om prisnivået er noe annet enn spørsmålet om inflasjonen

«Alt ble dyrere med euroen» blander sammen to ting. Kroatias prisnivå — hvor mye en varekurv koster sammenlignet med i Tyskland — har steget i årevis og vil fortsette å stige så lenge inntektene nærmer seg hverandre; slik ser det ut å bli med i en rik valutaklubb når landet er fattigere enn gjennomsnittet. Inflasjonsraten — hvor raskt prisene endrer seg — er det HKPI på dette nettstedet følger, beregnet etter samme definisjon som for alle andre medlemmer. Det er nettopp dette som gjør sammenligningen med gjennomsnittet i eurosonen rettferdig.

Slik leser du Kroatias tall her

Kroatias side viser harmonisert inflasjon med gjennomsnittet i eurosonen ved siden av. Tre vaner hjelper: se på sommermånedene med visshet om at turismen konsentrerer prispresset der; les avstanden til gjennomsnittet i eurosonen først og fremst som en historie om konvergens, ikke valuta; og undersøk ved en topp om energi og mat forklarer den — de kategoriene beveger hele Europa sammen, med eller uten euro.